What a Wonderful World: I see friends shaking hands … sayin‘ «how do you do?» / They’re really sayin’… «I love you».

Det høres kanskje uvant ut, men kjærlighet er mye mer allestedsnærværende enn du hadde trodd var mulig, nettopp fordi kjærlighet handler om kontakt.

I et nøtteskall er kjærlighet en midlertidig oppblomstring av tre tett sammenvevde hendelser. For det første, en eller flere positive følelser som oppstår mellom deg og en annen. For det andre, et samspill mellom din egen og denne andre personens biokjemi og oppførsel. Og for det tredje, at det oppstår et ønske om å bidra til hverandres velvære som fører til gjensidig omsorg. Min forkortelse for denne trippeleffekten erpositiv gjenklang.

Den andre hjørnesteinen i kjærlighetens grunnmur er samvær. Genuint, fysisk samvær med et annet levende vesen. Om du befinner deg langt fra dine kjære, gjør du sikkert ditt aller beste for å holde kontakten. Du ringer, mailer, tekster og bruker facebook for å redusere avstanden, og dette er viktig og riktig.

Men kroppen din, som er formet av tusener av års evolusjon, er ikke skapt for langdistanseforhold.

Samstemthet oppstår når to eller flere mennesker «går i takt» og bokstavelig talt oppfører seg som én, beveger seg til samme lydløse rytme.

Når en slik resonans oppstår mellom deg og en annen, er dere bokstaveligtalt på samme bølgelengde, rent biologisk sett. Synkroniteten vil også vise seg i kroppens indre, fordi fysiologiske responser i både kropp og hjerne vil gjenspeile hverandre.

Fysisk nærhet er en av kjærlighetens forutsetninger, og et av de viktigste argumentene mot at kjærlighet kan sies å være betingelsesløs. Den krever faktisk at en del betingelser er til stede før den kan blomstre. Den krever at de elskende deler samme tid og sted – at kroppene deres er innen rekkevidde av hverandres sanser.

Hva kjærlighet er – en fin norsk arktikel om det vigtigste i livet. Her bragt i uddrag.